• Bloggkommentar 1:Siri Steen Mikalsen
• Bloggkommentar 2: Wenche Kasho Kildebo
• Bloggkommentar 3: Berit B. Huseby
• Bloggkommentar 4: Tassana Chantrasorn
• Bloggkommentar 5: Hege S. Aaserød
• Bloggkommentar 6: Silje-Kristine Torp
• Bloggkommentar 7: Marianne Sundby
• Bloggkommentar 8: Karianne My Vo
• Bloggkommentar 9: Ida Gabrielsen
• Bloggkommentar 10: Christopher Johannesen

Bloggkommentar 1:Siri Steen Mikalsen :”Datamessa 08 i Halden”

Hei Siri

Så bra! Jeg ser at du har gjort en grundig research på datamessa, og har samlet inn en rekke fine linker til undervisningsopplegg i ulike fag. Jeg er virkelig imponert og utrolig glad for at du kom på ideen å samle inn de ulike oppleggene på en slik måte!

Dette vil jeg definitivt benytte meg av i egen undervisning når den tid vil komme!

Mange hilsner fra en takknemlig sjel, Linn-Mari Engen

Bloggkommentar 2: Wenche Kasho Kildebo :”IKT som hjelpemiddel”

Hei Wenche;)

Så imponert jeg blir! Jeg trodde du hadde mer erfaring med datamaskinen! Etter bare 4 år har du, som jeg kunne se, lært deg en masse! Det er nok ikke lett å sette seg inn i alt det man kan bruke data til hvis man ikke har hatt det rundt seg i all tid, eller i oppveksten som meg selv.

Må i anledningen takke for godt samarbeid om utarbeidelsen av den multimodale læringsressursen! Det var kjempehyggelig å bli kjent med både deg og Siri!

Lykke til videre!

Med vennlig hilsen Linn

Bloggkommentar 3: Berit B. Huseby :”Lærerutdannelsenl”

Hei Berit!

Jeg leste innlegget ditt “lærerutdannelsen”. Du kommer med interessante forslag. Selv er jeg student, ikke selv vært ute i verden som lærer enda, utenom de ukene totalt jeg har blitt utplassert på praksisskoler.

Det du nevner at det fjerde året burde legge vekt på bare praksis høres ut som en veldig fornuftig ide. I min situasjon nå skulle jeg virkelig ønske jeg hadde mer erfaringer på hvordan det virkelig er å være lærer, før jeg går ut i den virkelige skolehverdagen!

Med vennlig hilsen Linn-Mari Engen

Bloggkommentar 4: Tassana Chantrasorn :”Fra irritasjon til utnyttelse”

Bloggkommentar 5: Hege S. Aaserød :”En annen måte å jobbe på”

Hei Hege

Det er helt sant det du nevner at det som har blitt lagt ut på wikibook har blitt til allemanns eie, donert til ære for alles lære. Det som er litt uvant, ubehagelig og kanskje mest trist er at tekster man har jobbet med i flere dager, kan bli helt borte bare ved få enkle trykk…

Selv er jeg en stor tilhenger av filmen “Hva skjer når vi spiser sukker?” Dere har fått laget en fantastisk bra kortfilm som forklarer godt det som skjer med artig animasjon og bevegelser! Utrolig bra!

Med vennlig hilsen Linn

Bloggkommentar 6: Silje-Kristine Torp :”Datamessa 2008″

Hei Silje!

Selv var jeg ikke tilstede på fjorårets datamesse, men av det jeg kunne se fra årets messe var det nok ikke veldig mange besøkende utenom de studentene som “måtte” være der. Jeg er helt enig med deg, jeg hadde blitt  utrolig skuffet hvis jeg hadde lagt mye arbeid i forberedelsene til denne dagen! Det er utrolig synd! Fordi gjennom nettopp en slik dag kan man finne mye man som lærer/student kan nytte seg av i undervisningen for å krydre skolehverdagen til både lærer og elev! Dessuten må man vel som lærer følge med i tiden.

Vennlig hilsen Linn

Bloggkommentar 7: Marianne Sundby :”3200 ord og hjernen er tom”

Hei

Jeg måtte smile litt når jeg leste innlegget ditt angående utarbeidelsen av den digitale læreboka, likte måten du la frem problemet ditt på.

Men kan godt forstå frustrasjonen i ditt tilfellet, der du “mistet 700″ ord fordi du ikke var rask nok til å legge ut på nettet, for så å ikke kunne fullføre kravet om 3500 ord. Selv opplevde jeg nesten det samme selv.

Men uansett tror jeg du har lært metoden å jobbe på, hva vi som lærere kan gjøre eventuelt bedre, komme med forslag til hva skolen/læreren kan gjøre bedre for de nye IKT-for-lærere-studentene neste gang i et slik wikibok prosjekt!

Med vennlig hilsen forsøkskaninen Linn

Bloggkommentar 8: Karianne My Vo :”lærere, bruk dataen, dropp tavla”

Hei Karianne

Dette er helt klart en spennende ide! Jeg må nok si meg enig med deg og Øivind at det er en veldig fristende tanke å bytte ut den flaue håndskriften på tavla til fordel mot en dataskrift.

Men hvis skolene må ta dyre innkjøp av nyteknologi til skolen, ville jeg kanskje heller satset på innkjøp av smarboard, nymotens tavle som Silje kaller det, fremfor projektorer. Selv har jeg blitt fascinert av det et smarboard kan gjøre i en undervisningstime.

Vennlig hilsen Linn

Bloggkommentar 9: Ida Gabrielsen :”Wikibooks”

Hei Ida

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det skulle vise seg å være mer vanskelig å skrive oppgaven i Wikibook enn man skulle tro, nettopp fordi du og jeg valgte “de populære emnene” som “alle” ville skrive om. Dessuten ble nok fokuset på hvor mange ord som ble skrevet fokusert for sterkt fremfor kvaliteten.

Vennlig hilsen Linn

Bloggkommentar 10: Christopher Johannesen :”Datamessen 2008″

Fordi aldri før hadde engelskmannen sett et så teknologisk land, der alt foregikk elektronisk og der teknologien var svaret til alt! Det ligger mye sannhet bak et slikt argument. For i dagens samfunn har man behov for et større kompetanse innenfor IKT enn tidligere. Vi betaler regninger ved nettbank, shopper og kommuniserer. For engelskmannen betydde det mye for ham å komme til Norge en dag, men sa at det var en stor skuffelse at vi nordmenn er blitt så “kalde” med denne teknologien.

Er det slik andre ser på oss? Som kalde? Eller er det bare en vanlig reaksjon mot teknologi hos eldre? Hva syns dere?

Selv synes jeg at å skrive en digital lærebok på Wikibooks har både vært utfordrende og lærende, skremmende og imponerende.

Skremmende og mystisk fordi vi var med i et pilotprosjekt som ikke hadde vært gjort tidligere. Dessuten ble jo våre arbeid presentert for hele den delen av verden som kan snakke norsk, samtidig som det var et nytt program å sette seg inn i. Etterhvert som jeg begynte å forstå de såkalt wikireglene kom den gode mestringsfølelsen. Dette var ikke vanskelig! Jeg ble heller mer imponert og inspirert.

Ideen med at i stedet for å skrive oppgaver som vil havne i en skuff hos læreren, men som vil være til nytte for meg og andre var veldig interessant! Jeg var faktisk imponert bare med tanken! Siden hele Norge, så å si, kan på et senere tidspunkt ha tilgang til å lese “min” oppgave, så ga det meg en stor motivasjon til å prøve å skrive oppgaven best mulig! Jeg fikk en sterk motivasjonskraft ved å vite nytten av mitt arbeid. Kanskje det vil være en like sterk motivasjonskraft på elever i skole under en slik arbeidsprosess også?

I dag sitter jeg igjen med en følelse av stolthet og med mer erfaringer i arbeid på en slik metode.  Dessuten kommer det helt klart til å bli en flott ressurs for både studenter, lærere og andre som kan ta nytte av boka “IKT i utdanningen” som gir opplysninger til nytte for meg, lærere, studenter og andre . Selv vil jeg helt klart benytte meg av dette i egen undervisning, la elever jobbe på en slik metode om mulig i fremtiden eller å fortsette å skrive andre artikler/tekster i Wikibooks. Dette var interessant!

Å være forsøkskanin var ikke så ille like vel!

Det er sikkert en merkelig tanke, men på en annen måte til ettertanke for noen. For meg er det det.

Jeg husker fremdeles når jeg selv satt på skolebenken, det må ha vært i en alder av ikke eldre enn 10 år. Vi hadde mest sannsynligvis kunst og håndverk. Vi skulle tegne slik vi trodde fremtiden ville bli. Jeg husker fremdeles hva noe av det jeg selv, eller det andre i klassen min tegnet. Det typiske var flygende biler eller biler som kunne kjøre under vannet, byer under havet eller jorden, avanserte hjelpemidler og nye oppfinnelser som at lys kom på i hele huset bare ved et klapp eller stemme. Dessuten var det denne rullebanen som tok deg dit du ønsket hvor du ville i huset. Kanskje du tegnet rundt en slik tanke selv?

Tanken slo meg en dag, mye av dette har eller begynner å bli veldig virkelig! Nesten skremmende lik det jeg selv tegnet! I en vanlig norsk elektronisk butikk i dag kan du for eksempel komme over en kontroll som kontrollerer alle lysbrytere over et bare et “klikk”, og hvis man bare har penger nok er det helt klart muligheter for å innstallere et system som gjør det mulig å skru på/av lyset ved et klapp eller stemmebruk. Bare dette i seg selv er helt fantastisk! Dessuten så fant jeg noen interessante og seriøse kortfilmer om flygende biler og undervannsbiler! Kanskje vi alle om en 20 år tid vil ha en slik flygende bil, eller en undervannsbil som jeg og mine medelever tegnet for over 10-15 år siden?

Hva var det du tegnet?

I den perioden som jeg jobbet i Egypt lærte jeg å verdsette det vi har her i Norge! Vi er veldig heldige, heldige for at det var akkurat her vi ble født og oppvokst. Det er synd at ikke alle forstår hvilket luksus vi lever i, i forhold til andre fattige barn og mennesker andre steder i verden. I Egypt, i turistbyen jeg jobbet, så jeg , lav lønn, korrupsjon blant politiet, villkjøring, barn som jobbet langs gatene, ungdommer som solgte hasj eller narret turister, barn som tigget om penger eller barn som lekte i gatene 3-4 på natten etter at turistene hadde lagt seg. Listen er lang og trist, og det åpnet virkelig øynene mine og sette pris på at jeg er norsk!

I Egypt, på hotellet jeg var ansatt i snakket jeg med en IT ansvarlig innen skole og IKT. Det var kanskje ikke et sjokkerende svar, men han sa at alle ikke valgte eller hadde råd til å sende sine barn på skolen. En fattig familie hadde kanskje mer behov for en sønn/datter til å holde seg hjemme og hjelpe til med både eldre, yngre søsken, husarbeid og inntekter. Det var mulighet for en gratis skole og utdanning for det mest grunnleggende, fortalte han meg, men i disse skolene var det normalt for mange elever per lærer. Elever i slike skoler sitter oppe på hverandre tett i tett for å dele pulter og bøker, og fordelt mellom gutter og jenter. Dessuten sa han at det ikke var unormalt å se en bil, med barn både oppe på hverandre, i bagasjen, hengende ut av vinduet eller på en henger på vei til skolen. Se bare på denne filmen 11 i bilen , fra Utube, som en venn av meg fra Egypt fikk tatt opp på film! For å få en riktig god utdanning, så er det beste for en elev å studere på en privat betalt skole, men en slik privat skole har de færreste råd til, fortalte IT ansvarlig på hotellet meg våren 2007. 

Tekniske hjelpemidler i skolen og i landet generelt var i 2007 på et slik lavt nivå at det var for meg som å gå 10-15 år tilbake i tid. Mennesker på bussen sto samlet rundt en stor kloss av en mobil og spilte gjennom de “kule” ringetonene.  Selv om jeg jobbet på et seksstjerners hotell opplevde jeg at menneskene som hadde titler som “teknisk ansvarlige” eller lignende ikke var stand til å koble en DVD-spiller til en skjerm! Senere ble jeg fortalt at på enkelte private skoler fantes det et datarom, hvor elever kunne lære seg å skrive i Word og Excel. Men jeg antar at datamaskinene var på det samme nivået som de jeg kunne finne i en vanlig internettcafe i byen. Hvis ikke på samme nivå, dårligere. Her var skjermen og harddisken på størrelse med betongblokker! Dessuten så var internettforbindelsen så treg at du måtte regne med å vente flere minutter før han klarte å hente opp den informasjonen man søkte. En sjokkerende, vanlig grunn til et tregt internettforbindelse var fordi de hadde lagt inn kun en linje til bruk av internettet. En linje som vanligvis her i Norge nyttes av en familie, 1-4 personer for å få et godt utbytte av linjen, ble ofte brukt til et helt hotell der jeg jobbet!

Til slutt, bare for å sette noen tall og skape et lite inntrykk av lønnsfordelingen der jeg jobbet ble jeg regnet som rik, med en lønn på ca.4000kr i måneden etter en gjennomsnittlig arbeidsøkt på 12 timer hver dag! Men nå var det slik at jeg jobbet for et italiensk firma, og hadde en god inntekt. Slik var det ikke for de fleste. En egyptisk arbeider ble ofte tellet og regnet som høns i en gård, det var mange tragiske og triste arbeidsforhold jeg så i løpet av en kort periode! De egyptiske arbeiderne der jobbet vel så lenge med bare en månedslønn på et sted mellom 200 – 1300kr der 1300kr ble regnet som en meget sterk lønn for de fleste! Husleia kunne koste et sted mellom 100kr og mer i måneden avhengig av hvordan man bodde. Mens mat til alle hver dag på en familie på 3 kunne koste et sted mellom 5-6 kr. Slik kan man forstå at 200kr ikke er en sterk lønn! Jeg var rik! Jeg er heldig som er norsk, heldig som bor i Norge!

Et av arbeidskravene på kurset “IKT for lærere” 2008 dreide seg nemlig om å utarbeide en multimodal, digital læringsressurs gjennom en gruppe på 2-3 lærestudenter. Videre skulle dette produktet ende opp som en videosnutt publisert på nettet åpent og tilgjengelig for andre. Vi hadde valget mellom fire forskjellige videoprodukter, gjennom: digital historie, tradisjonell video, screencast eller animasjon. Her er mine tanker og refleksjoner rundt utarbeidelsen av en slik læringsressurs.

Selv var jeg på gruppe med to andre flotte jenter, som hadde en en interessant ide om å legge denne oppgaven rundt kunsthistorien. Sammen ble vi enige om at gjennom digital historie ble den den beste metoden å jobbe på i programmet Windows Moviemaker som vi allerede hadde kjente erfaringer med.

Som gruppe møtte vi noen utfordringer ved arbeidet. En av de var kravet om tidsfristen av filmfilen på 2-9 minutter. Siden vi hadde valgt kunsthistorien som en digital historiefortelling var det vanskelig å velge bort viktige bilder og lydkommentarer man burde ha hatt med. En annen ting var jo å holde seg til opphavsretten angående musikken og bildene vi benyttet oss av. Vi ønsket å holde oss på lovens rett, og lage et produkt som vi og andre studenter/lærere kan benytte seg av i undervisningen. Dessuten vil man som lærer helst være et forbilde, og et godt eksempel særskilt for sine elever.

Vi tok i bruk en rekke musikk og bilder til prosjektet vårt. Når det gjaldt musikken benyttet vi oss av flere internettsider der opphavsretten var klarert, blant annet nettsidene Freeplay og Download. Her finner du masse god og gratis musikk til slik bruk. Når det gjaldt bildene jobbet vi med gamle og for mange verdenskjente kunstverk. De hentet vi fra bildebasene Flickr og  Commons Wikimedia , nettsider med klarert opphavsrett. Når det gjaldt tekst og lydkommentarer var det noe vi komponerte selv med hjelp fra gamle kunnskaper fra studiet på lærerskolen.

Det finnes både positive og negative sider rundt utviklingen og publisering av slike multimodale læremidler mener jeg. Der de positive sider er at de kan brukes i egen eller være til nytte for andres undervisning i skolen. Dessuten kan slike læremidler være en god variasjon til den vanlige tavleundervisningen og øke motivasjon til enkelte elever. Mens de negative sider er, mener jeg, at slike midler tar ikke hensyn til hver enkelt elevs læringsteknikk. Det kreves full konsentrasjon for en kort periode under avspillingen av et slikt læremiddel for at den skal kunne gi elevene/studentene noen nytteverdi.

Men alt i alt er jeg storfornøyd med oppgaven, og fått et godt innsikt i hvordan man kan kunne lage en egen multimodal læringsressurs på egen hånd til nytte for meg og andre i undervisnigen, lenge leve teknologien!

Velkommen til min første blogg! Mitt navn er Linn-Mari Engen og er i nåværende stund student ved Høgskolen i Østfold i kurset “IKT for lærere”. Dette skal være mitt lille IKT-for-lærer-hjørne hvor det etterhvert vill bli lagt inn noen interessante emner og tanker både for deg som lærer, student ved lærerskolen og ellers interesserte til å titte innom min blogg etterhvert!

I mellomtiden kan du gå inn på Wikibooks. Her vil du oppdage den digitale læreboka for “IKT i utdanning”  som formes av meg og mine medsudenter på studiet. Den digitale læreboka tar sine store fremskritt! Selv har jeg lagt vekt på å skrive rundt emnene “digital mobbing” og “dataspill i skolen”. Titt innom da vel!