Men, dessverre kan mann ikke overse alles rett til oppdatert og konstruktiv utladning, standardisert velvære og god helse. Egyptere lever i en helt annen kultur en det vi gjør, men de mangler fremdeles tilgang til sykehus, pensjon, stabil lønn, utdanning, og mat.

Kan man si Egyptere er uheldig som er født i fattigdom? Nei og ja. Dessverre er ikke alle like heldige som oss i Norge. Vi har tilgang til utdanning, mat, økonomisk støtte og gratis helsetjenester. Det som er fortvilende: det finnes et stort antall nordmenn som tar dette forgitt eller rett og slett griper ikke sjansen det norske samfunnet tilbyr på sølvfat.

Med tanke på IKT i egypt – et problem Linn formiddler:
Med tanke på situasjonen i Egypt per idag, er det riktig å bruke resurser på teknisk utdannelse bandt den fattigste klassen? Det egyptisk skolesystemet er sentralisert på språk, og andre praktisk orienterte fag basert på å bygge et sterkere samfunn.

Av alle landene jeg har bodd i, har jeg aldri sett et så engasjert befolkning innenfor utdanning. Det bygges universitet etter universitet i kairo. Den arbeidende klassen har nå bra nok økonomi til å sende barna sine på disse institusjonene, og dermed føler jeg det er mindre behov til å fremheve IKT mangelen i Kairo. De som tenger det, har nå tilgang. Og de som trenger det ikke, vil kunne bruke andre offentlige tjenester bygget med penger som ikke ble brukt på IKT satsing.

Det er alt for mage eksterne faktorer som må belyses før det egyptiske samfunnet kan rette seg mot et mer moderne Egypt. Men for tiden er de på riktig vei. La oss håpe ekstremistene holder deg unna.

Med hilsen

Kim Oanh

Kanskje det ble noe uklart. Hensikten med dette blogginnlegget var å rette den litt mot IKT i landet jeg jobbet i, og det ble naturlig for meg å fokusere på teknologien.

Men det jeg mener at vi som bor her i Norge ofte ikke tenker på hvor godt vi har det. Vi har det ofte for godt at vi tar det som en selvfølge fra vi er små. I stedet for å klage på både det ene og det andre burde man sette pris på det viktige, en familie, et sted å bo, mat nok på bordet… Slik er det ikke for alle!

Når jeg så at barn måtte selge hasj på gaten, menn som ble betraktet som høns på arbeidsplassen, menn som ble slått med pinne og ydmyket på arbeidsplassen på grunn av feil påkledning, arbeidsplassen som ble kontrollert av frykt, politi som drev korrupsjon i gatene, syke som ikke hadde råd til sykehus, foreldre som ikke hadde “råd” til å sette sine barn i skolen, mannen som jobbet i flere måneder uten å være sammen med sin familie, familier uten jobb/uten mat som ingen bryr seg om, menn som jobbet over 12-14 timer hver dag med bare en liten slant av penger såvidt til å overleve, barn som måtte jobbe, ikke kunne være barn, da tenkte jeg at jeg burde virkelig sette mer pris på det jeg har. Jeg har en fin familie, mennesker som bryr seg om meg, tak over hodet, mat nok til å spise, muligheter til utdanning og bor i et land med gode muligheter! Ja, jeg føler meg heldig!